Sør-Afrika og Cape Town!

Vi har ankommet det afrikanske kontinent og nå venter 1 måned med opplevelser. For min del er det veldig artig å være tilbake i Cape Town og se kjente trakter fra da jeg bodde her i 2006. Regner med litt har forandra seg spesielt rundt den nye fotballstadionen som ble bygd i forbindelse med VM her i 2010. For Ingeborg blir det helt nye opplevelser og jeg gleder meg til å vise henne rundt.

Pga dårlig værmelding for i dag har vi bestemt oss for å bli en ekstra dag her før vi kjører nordover til Cederbergfjellene og buldring i Rocklands.


Jørgen

Bye bye Bishop, hello Cuba!

Vi er i dag på farten mot Havana. Litt vemodig, vi har trivdes så godt her og har allerede begynt å diskutere muligheten for å komme tilbake. Innspurten her i Bishop har ikke blitt helt som planlagt klatremessig. Ingeborg har slitt med bihulebetennelse som har satt henne tilbake og forhindra sending av prosjekter og jeg har ikke helt fått uttelling. Jeg har hatt et prosjekt, Acid Wash jeg var nær å gå før jeg skada ankelen som jeg har holdt på med igjen siden det var lavt og ikke krevde all verden av venstre fot. Etter flere økter på problemet i det siste lå forholdene endelig til rette tirsdag med gode forhold (opp kl 0530) og bra kropp. Problemet består av et knallhardt førsteflytt opp til en god lomme og deretter et par sugende flytt før et knallhardt redpointcrux med full strekk i vingespenn. Jeg hang endelig igjen på cruxflyttet men huden på midterste ledd på langfingeren revna og jeg ble desperat og klarte ikke matche. Resten av bulderet besto i å svinge over beina og gå en 5+ uttopping... Så nær så nær. Vi måtte tørke blod av taket etterpå. Ingen mulighet til å prøve igjen.. Nok om det.

Ellers har våren eller skal vi si sommeren kommet til Bishop med temperaturer opp mot 30 grader de varmeste dagene.

Nå er vi spent på hva som venter oss på Cuba. Det blir nok litt av en forandring fra Bishop. Spennende. Det blir nok ikke noen oppdateringer her siden internett nok er litt vanskelig på Cuba.

Vi lar som vanlig noen bilder oppsummere noe av det vi har gjort i det siste

Tauklatring i Pine Creek med Emily og Aaron.

Amerikansk sandwich med mye av det gode og et ørlite grønt alibi.

Påskefeiring ikke helt den samme som hjemme.

Blomstring på Buttermilks.

Grilling hos Wills Young og Lisa Rands.

Charity dinner for de som mista huset sitt i en brann i nabobyen.

Mer vår på Buttermilks.

Jeg vant en hjemmebakt banankake ved å flashe dette bulderet.

Prøver desperat å holde sola unna takene på Rio's Crack.

Lave bulder har blitt det nye, Gleaming the Cube, Buttemilks.

Hasta la vista!

Jørgen

Roadtrip California!

Mye har skjedd siden sist og det har gått så lang tid at vi har stadig utsatt oppdatering for å slippe all skrivejobben. Etter at Jørgen skadet ankelen har vi måttet rokke litt om på planene våre. Klatring var plutselig ikke aktuelt. Vi bestemte oss for å ta en liten "roadtrip" på impuls.

Å kjøre inn til LA er en opplevelse. Rundt 15 kjørebaner (begge retninger iberegnet) og på et visst tidspunkt veier i 4 plan!

Først gikk turen til Los Angeles og Santa Monica hvor vi syklet på tandemsykkel langs Santa Monica og Venice Beach. Litt av et syn. Jørgen med foten i gips. og jeg tråkket! 

Santa Monica

Styrmann foran og blodtrimma jetmotor bak.

 Hvis en kniper sammen øyene kan en skimte Mitch og co.

Dagen etter ville jo jeg se litt av LA og da Hollywood selvfølgelig. Oppdaget da vi var på Hollywood Boulevard at dette var Jørgen sin tredje gang der, utrolig at jeg fikk han med dit igjen. For verre turistmølle skal man lete lenge etter. Oppdrag utført og vi suste videre mot Santa Barbara. Der overnattet vi hos en utrolig koselig og veldig spennende familie. Vi møtte dem da de hjalp til med å bære Jørgen ned til bilen da han forstuet ankelen, og videre så holdt vi kontakten og de ba oss flere ganger om å komme til Santa Barbara og bo hos dem. Så da gjorde vi det :) De hadde reist verden rundt for å gå på tur og klatre, tror nesten de har gått Europa for sør til nord. Ikke langt unna iallefall. Artig å møte slike folk, og ordtaket "der det er hjerterom er det husrom" fikk virkelig mening. Ellers kan noen bilder illustrere litt av livet på veien og i Bishop post uhell.

 Noen er glad i ferske jordbær kjøpt fra veikanten.

Solnedgang på tur hjem fra Santa Barbara.

 Bråstopp med klatring ei stund og god tid til boklesing.

 Lete etter lave steiner i føreren.

Etter omtrent ei uke uten klatring og nye røntgenbilder som ikke viste brudd i ankelen, var det bare å begynne å røre på seg igjen så fort som mulig og starte opptrening av ankel i ekspressfart. Jeg fikk muligheten til å buldre litt igjen og Jørgen buldra først med en fot og etterhvert med klatresko og ankelstøtte (på lave steiner vel og merke).

 Burning Rubber Necklace, Happies

 Bleached Bones, Happies

 Crash Dive, Happies

 Første dag med klatresko (og ankelstøtte) etter uhellet. Her på Acid Wash, Happies.

 Crux nr 2 på Acid Wash, Happies

Etter noen dager i Bishop kjørte vi til Berkeley for å besøke Dan og Jenny, venner av Jørgen (som han møtte i Tyskland da han var i Bonn og igjen i Bishop i fjor). Utrolig koselige folk! Dagen etter satte vi kursen for San Francisco. Vi bodde på Petite Auberge, et lite og franskinspirert hotell. Anbefales! SF kan vel oppsummeres med handling, god mat og tur med "cable car". Spiste på en restaurant i Michelinguiden, Range, og maten var fantastisk!!! Dette var julegaven min fra Jørgen :)

Petite Auberge, hotellet vårt i SF.

 Wine Reception hver ettermiddag på Petite Auberge.

Cable car. 

Fisherman's Wharf, godtebutikk.

Strand, SF. 

 SF

Noen har fått bursdagsgave fra Tiffany & Co.

 

Boklesing med den fantastiske Atari i bakgrunnen, Happies.

 Artige formasjoner på Happies.

 Cave Problem, Buttermilks

 Cave Problem (cruxet), Buttermilks

Tiden har gått så alt for fort her og vi har nå bare litt over en uke igjen. Ankelen til Jørgen blir bedre og bedre og han er snart ikke hemmet av den når han klatrer. Vi har begge prosjekter vi har lyst til å gå før vi drar og det blir en hektisk klatreuke før vi drar til Cuba.

Tilslutt en liten digresjon. Amerikanere elsker muskelbiler og Jørgen så en 7.2L rakker på en pick-up men fikk dessverre ikke tatt bilde. Måtte nøye seg med denne noe mindre også på en Ford pick-up.

 

Ford F150.

 Også denne mer klassiske Mustangen.

Hilsen Ingeborg og Jørgen (som har hjulpet til med litt tekst og bilder).

Ny hverdag i Bishop

Her har litt skjedd siden sist. Kort oppsummert: Vi har buldra en hel del, blitt bedre kjent med en drøss nordmenn, spist koselige fellesmiddager ute, badet i varme kilder, vi har sagt hadet til alle nordmennene hvor alle tilfeldigvis dro på samme dag, jeg har ødelagt ankelen, Ingeborg har kjørt Marianne til flyplassen i Mammoth og vi har opplevd ekte amerikansk gjestfrihet.

Ingeborg og jeg hadde tenkt oss på en liten "roadtrip" til San Fransisco og omegn for å hvile slitne kropper og oppleve litt andre ting noen dager. På grunn av ankelen min har vi måttet revidere planene våre noe, ikke bare utsette bilturen men også resten av ferieturen blir litt annerledes enn vi hadde sett for oss.

De som er interessert i en (mye) mer detaljert gjenfortelling av uhellet kan lese her (mamma, dette kommer kanskje til å høres dramatisk ut men vi er vant til å falle og flere uheldige omstendigheter som intraff på en gang gjorde at det endte som det gjorde): Dagen begynte med at vi sa farvel til de andre nordmennene som skulle videre på andre eventyr eller hjem for å jobbe. Etter det, bar turen opp til Buttermilks i nydelig vær. Temperaturen de siste dagene hadde vært stigende og vi kunne se snøen smelte sekund for sekund der oppe. Etter oppvarming for Ingeborg og Marianne prøvde Marianne seg på Bowling Pin Sit, en kjempeklassiker. Veldig nær men ikke helt i mål. Jeg hadde lyst å prøve sitstarten på Flyboy og vi gikk derfor opp dit. Etter en kjapp oppvarming og et forsøk som gikk med på å finne ut beta, bars det mot toppen. Jeg hadde tidligere en dag prøvd toppen fra ståstarten men tenkte at nå skulle jeg gå for et tak ute til venstre over kanten slik som Lisa Rands i føreren. Før jeg la i vei hadde jeg prøvd å beregne hvor jeg ville lande hvis jeg falt slik at buldremattene lå riktig plassert. En stein stakk opp i landinga og jeg tenkte at jeg i værste fall ville treffe den, slik at vi la ei matte oppå den. Jeg regnet heller med at jeg ville lande der det var flatt ved siden av steinen og vi la den store matta der. Vel, ting gikk ikke helt som planlagt. Starten gikk greit og jeg kom opp til siste tak før toppen på en liten krimp med høyre hånd. Jeg så fort bort på taket litt opp og til venstre. Det så bra ut! Jeg dro til og gikk for det med venstre hånd. Kjente at kroppen var på tur til å pendle ut. Instinktivt dobla jeg med høyre hånd og kjente at jeg ikke hang helt optimalt men det kjentes nok ut for å ta av pendelen. Kroppen og beina stoppa ikke bevegelsen ut før jeg lå omtrent horisontalt i lufta ut fra taket. Jeg kjente litt sand/grus i taket på høyre hånd. Det går ikke å holde igjen. Pendelen ut hadde også hatt en voldsom rotasjon (ala Helicoptere i Font) så jeg var ute av balanse da fallet kom. Etter en 180 grader snurr med kroppen hvor jeg nå hadde ansiktet bort fra steinen så jeg bakken nærme seg. Jeg innså at jeg kom til å lande på den tidligere omtalte steinen. Greit nok, det lå en matte oppå. Problemet var at steinen under gjorde landingen langt fra flat og at jeg i tillegg landet på kun venstre fot da høyre fortsatt var ute i horisontalen (litt som en isdanser lander en piruett). Ankelleddet fikk en kompresjon forover da kroppen kollapset oppå foten som hadde landet i "motbakke" (hadde foten landet flatt hadde det sannsynligvis gått bra). Smertene kom fort men Ingeborg og Marianne var snarrådige og oppførte seg som topptrente førstehjelpsmedisinere. Det lønner seg tydeligvis å følge med på Gray's Anatomy og de seriene der:-) De var raskt ute med ise ned med snø som lå på bakken rundt steinen (flaks) og få på kompresjon i form av ingeborgs topp og mye sportsteip. Noen veldige behjelpelige amerikanere hjalp til å bære meg ned til bilen som ingeborg hadde jogga for å hente og kjørt så nær som mulig. På sykehuset fikk jeg komme omtrent rett inn på undersøkelse. Røntgenbildene kunne ikke vise om det var brudd i ankelen eller en kraftig forstuing. Jeg fikk derfor gipset foten med henvisning til en ortoped for videre undersøkelse etter noen dager. Ortopedene skal være flinke her pga av Mammoth Lakes som ligger rett oppe i lia her, hvor rike ustødige amerikanere knekker beinene på ski i ett sett. Så er i de beste hender. Spent på svaret etter undersøkelse i morgen (torsdag). Håper på det beste. Uansett ser det litt mørkt ut for buldring for min del i nærmeste framtid.

Ingeborg kjøpte en flaske vin og Jarlsbergost som takk til amerikanerne som hjalp oss. De kom innom oss dagen etterpå med en invitasjon om å bo hos dem hvis vi skulle til Santa Barbara (litt nord for LA). Veldig hyggelig. Til alt overmål kjente de Ragnhild og Terje Aamodt som bor i Molde. Liten verden.

Naboene våre Aaron og Emily er veldig trivelige og vi ble invitert til å grille sammen med dem og foreldrene til Emily i hagen samme dag som uhellet. De syntes så synd på oss at de kom med god bedring kort dagen etterpå! Det føler vi er gjennomgangstonen her. Alle er veldig trivelige og virker geniunt interessert i å bli kjent med oss. Mer enn bare den vanlige overflatiske høfligheten.

Tilslutt: Ingeborg har persa igjen. Denne gang med flash av Serengeti V5! Ser ut som hun må ta ansvar framover også.

Her er noen bilder i tilfeldig rekkefølge:

Caro oppdager at noen tar bilder

Marianne tar i på Serengeti, Happy Boulders.

Parkeringa på The Happies

Været klarner etter stormen.

Ingeborg cruiser Molly, Sad Boulders

Marianne leker seg opp et problem på Sad Boulders.

Matbutikken vår, Vons (gren av kjeden Safeway).
Happy boulders.

Caro på Mr. Witty, Happies.

Ingeborg er glad på Happy Boulders.

Varme kilder 15 min fra Bishop.

Ingeborg på Iron Man Traverse, Buttermilks.

11 nordmenn samlet på fellesmiddag på Thai restaurant.

Magisk kveldslys på tur hjem fra Happies.

Trening i hagen.